På eiendommen Teknikken Sør har INEO Eiendom nå startet salget av boligprosjektet Vålandshagen. Boligprosjektet er et resultat av en åpen tilbudskonkurranse i 2021 der INEO Eiendom sammen med Helen & Hard arkitekter vant med konseptet SAMMEN, et pilotprosjekt for sosial bærekraft.
Om prosjektkonkurransen
Teknikken Sør-prosjektet er et pilotprosjekt for offentlig – privat samarbeid og for sosial bærekraft. I konkurransen definerte vi sosial bærekraft som god beboermiks, fellesarealer og møteplasser ute og inne, samt fellesskap som krever utvidet medvirkning og samhandling.
For å sikre beboermiks stilte vi krav om et bofellesskap for personer med funksjonsnedsettelse og en andel startboliger.
Illustrasjon: INEO-Eiendom
Vålandshagen
Boligprosjektet på Teknikken sør har nå navnet Vålandshagen.
Boligkonseptet er inspirert av det tradisjonelle klyngetunet, her med et stort felles tun med seks boligklynger rundt. Nesten hver boligklynge har fellesrom som er til bruk for alle beboerne. Fellesrommene har ulikt innhold; et felleskjøkken, verksted, trimrom, gjestehybel, drivhus mv. som henvender seg mot tunet
Totalt i prosjektet er det 95 boenheter fordelt på to-, tre- og fireroms leiligheter. Dette inkludert to bofellesskap, ett med seks selveide boliger for personer med funksjonsnedsettelse med en kommunalt drevet personalbase og ett «Gaining by Sharing» bofellesskap.
Det første byggetrinnet omfatter boligklyngene BB1 og BB2 med til sammen 25 leiligheter + de seks boligene i bofellesskapet som kommunen skal drive.
Startboliger
Prosjektet inneholder i tillegg ti startboliger som er 15% rimeligere enn andre tilsvarende boliger i prosjektet. Disse selges til førstegangsetablerere som ikke har eid bolig før og som er under 35 år.
I første byggetrinn er alle fem startboligene solgt, de resterende fem startboligene er fordelt på resterende byggetrinn, med unntak av i Gaining by Sharing bofellesskapet.
Vålandshagen bofellesskap
Første etasje i bygg BB1 vil inneholde et kommunalt drevet bofellesskap med seks selveide leiligheter for personer med nedsatt funksjonsevne, samt en døgnbemannet personalbase. Stavanger kommune vil tildele kjøpsretten til disse leilighetene i henhold til Stavangermodellen.
Her i første etasje ligger boligene i bofellesskapet. Illustrasjon: INEO-Eiendom
Publisert: 14.03.25
Den 10.mars startet vi arbeidet med rehabiliteringen av sveitserhuset i Nedre Lagårdsvei 2. Taket skal fikses, og tilbakeføres med nytt skifertak. Det skal etableres stillas rundt bygget og tak over tak for å best mulig ivareta eksisterende materialer som fortsatt er i veldig god stand.
Samtidig som arbeidene med rehabilitering av taket skjer benytter vi anledningen til å male hele huset utvendig. Dette er også et tidkrevende arbeid som innebærer fjerning av eksisterende maling, samt utbedring av vinduer og dører. Vi benytter linoljemaling og gir huset mer tidsriktige farger, hvor vi benytter varm beige for panel, varm gråbrun for gerikter og lys oker på dører og vinduer
Arbeidene skal pågå frem til sommeren, og er sannsynligvis ferdig til juli.
Huset er fra år 1895 og utført i Sveitserstil og er oppført i Riksantikvarens SEFRAK-register. På slutten av 1800-tallet var Lagård bebygd med finere villaer, noen av dem først anlagt som landsted. Nedre Lagårdsvei 2 (tidligere Biskop Njaals gate) er det eneste av disse husene som står igjen fra denne tiden. Huset er også et av de mest intakte sveitserhusene i byen, både utenpå og inni. Her har borgere fra byens øvre lag bodd, så som skipsreder og ordfører Torjer Meling og sognepresten i St.Petri kirke Johannes Ristesund. Lagårdsveien var også i sin tid byens store promenadevei for byens borgere.
«Sveitserstil var en populær arkitektonisk stilretning i Norge og en rekke andre land i siste halvdel av 1800-tallet. I Norge var stilen mest populær rundt 1840–1900. Sveitserstilen var i Norge et første forsøk på en mer «nasjonal» trestil.
I Norge er stilen i første rekke knyttet til trehusbebyggelse og er kjennetegnet av arkitektoniske elementer som utoverhengende tak, verandautbygg i flere etasjer og utsagede ornamenter».
Kilde: sveitserstil – Store norske leksikon
Huset står oppført på en eiendom som er regulert for næringsformål. Huset skal derfor på et senere tidspunkt også flyttes, dette for å gjøre plass til kommende næringsprosjekt på Lagårdsveien KBA4. Da flyttes huset inntil Støtteparken i sør, og huset blir mer synlig og tilgjengelig fra Lagårdsveien.
Siden har huset vært tilholdssted for Svithun Husflidslag. Husflidslaget driver med en hel del forskjellige husflidsaktiviteter som vevegruppe, glassfusinggrupper, smie, tredreiebenker og slipemaskiner, og et rom for sølvarbeid samt fiskelaug.
Svithun Husflidslag – husflid.no
Byggherre: Stavanger utvikling KF
Prosjekt- og byggeledelse: Stavanger kommune / Bymiljø og utbygging / Forvaltningsprosjekter
Utførende tømmerarbeider: Byggmester Tjensvoll AS
Utførende malerarbeider: HM Malerservice AS
Arkitekt: Per Schjelderup, Schjelderup & Gram Arkitekter
Publisert 03.03.25
Vår daglige leder Hans Kjetil Aas er fra 1.mars 2025 blitt pensjonist, og dette fører til noen endringer for oss. Ørjan Berven tiltrer som konstituert daglig leder frem til ny daglig leder er ansatt.
Foto: Hans Kjetil Aas
Annonsen for stillingen som ny daglig leder er lyst ut og har søknadsfrist til 18.mars 2025.
Hans Kjetil har vært daglig leder i Stavanger utvikling helt siden oppstarten i 2016, og har vært en viktig kontinuitets- og kulturbærer. Det har vært ni innholdsrike år, med 72 styremøter hvor det er blitt behandlet til sammen 749 saker.
Vi takker for innsatsen og ønsker Hans Kjetil en lykkelig og velfortjent pensjonisttilværelse.
Publisert: 19.02.25
I Bystyrets møte mandag 17.02.25 ble reguleringsplanen 2822 vedtatt. Planen legger til grunn at den gamle brannstasjonen skal rives, og det skal oppføres et nytt næringsbygg. Dette i tråd med kommunedelplan for sentrum.
Etter at brannvesenet flyttet fra stasjonen i Lagårdsveien til Varmen i mars 2023 har bygget mer eller mindre vært tomt. Bygget er i svært dårlig forfatning, og planlegges revet i løpet av 2025. Anbudskonkurransen for rivningsarbeidet skal etter planen lyses ut i løpet av våren.
Lyse Neo og Stavanger utvikling er allerede i gang med opparbeidelse av Bispegata iht. den nye planen, med ferdigstillelse i løpet av mai.
Illustrasjon: MAD-Arkitekter
Nybygget på eiendommen vil bli et BREEAM sertifisert moderne, og arealeffektivt kontorbygg med fine arkitektoniske kvaliteter som bidrar til et løft av Lagårdsveien. Bygget er mellom tre og seks etasjer mot Lagårdsveien der det er lagt vekt på variasjon i høyde og oppbrytning av fasader. Bygget er planlagt med utstrakt bruk av tegl, der blant annet ombrukstegl både fra Nytorget 1 og fra den gamle brannstasjonen benyttes.
Publisert 17.02.25
Stavanger utvikling søker ny daglig leder.
Les hele annonsen og søk på stillingen her: Daglig leder – Visindi
Søknadsfrist 18.03.2025
Publisert 26.11.24
Jåttåvågen er som kjent et gammelt industriområde og består derfor i all hovedsak av grå flater, men vi jobber nå med planer for hvordan vi skal gjøre området mellom bolig- og næringsarealene frodige og grønne.
Her skal vi anlegge mye natur, områder for opphold og lek og det skal legges til rette for bading, med ny badestrand inne i bukten nord for Skråtårnet, og vi er nå godt i gang med å se på utformingen av hovedgrøntdraget som skal gå igjennom området.
Grete Kvinnesland prøvesitter et betongelement som kanskje kan bli en god benk
Hovedgrøntdraget skal strekke seg fra jernbanen gjennom bebyggelsen på Hinna Park 2.0 og ned til sjøen. Byggearbeidene med hovedgrøntdraget starter ikke før høsten 2026 på grunn av andre pågående prosjekter i området.
Vi har tidligere gjennomført medvirkningsprosess mot beboere i området, blant annet mot elever på skolene i området, og et av de viktigste innspillene som kom ut av denne prosessen var ungdommens behov for møteplasser og opphold under tak, som vi i prosjektet har gitt navnet «kjellerstua flytter ut».
Som en del av prosessen med utformingen av kjellerstuene ble vi invitert av Veidekke til Veidekk Prefab sine produksjonslokaler på Klepp for å se om det kunne være mulig å gjenbruke noe restmateriale fra byggeplassene i og i tilknytning til Jåttåvågen.
Der ble vi tatt godt imot og fikk se et utvalg av alt det de produserer, inkludert prøver av produkter med ulik fasong og overflater. Noe var også merket «vrak», det vil si materialer som absolutt kan komme til nytte som byggemateriale i en «stue» i Jåttåvågen.
Fremover vil vi fortsette å jakte gode restmaterialer fra byggeplassene som kan brukes i utformingen av kjellerstuene eller andre deler av uteområdene.